Irén Sagvolden og blandingshunden Alma er et godt team. Sammen hjelper de ungdommer til å føle mestring. Dette viktige ordet som betyr så mye for de det gjelder.
Irén har tidligere stått i en jobb som hun elsket. Diagnosen MS snudde opp ned på alt.
Hun måtte tenke nytt, finne mål og mening i tilværelsen og omstille seg til en ny virkelighet.
Slik kom Alma inn i livet hennes. En krøllete og arbeidsvillig blandingshund, som gir mye glede.
Sykdommen snudde opp ned på alt
- Jeg var syk lenge før jeg fikk en diagnose, forteller Irén.
Hun forsøkte alt for å stå i jobb, som man jo gjerne gjør.
I 2015 kom diagnosen. Irén hadde MS. I 2017 måtte hun forlate arbeidet hun var så glad i.
- Jobben min besto i å være behandlingsansvarlig for innsatte og klargjøre for tverrfaglig spesialisert rusbehandling etter endt soning. Til sammen 25 hadde jeg stått i dette yrket, de siste 12 årene i fengsel. Spesialfeltet var mennesker med rus, psykiske lidelser og voldsproblematikk. Dette yrket har på mange måter formet meg til den fagpersonen jeg er i dag, forteller Irén.
Hun er barnevernspedagog i bunnen.
Da Irén ble syk og måtte slutte i jobben sin som følge av det, var det en klargjøring som ga en slags lettelse over å vite hva problemet var, men på en annen side startet en ny prosess.
Irén måtte finne ut hvem hun skulle være og gjøre nå når identiteten hennes ikke kunne knyttes til karrierevalg lenger.
I 2017 ble irén ufrivillig sagt opp da arbeidsgiver ikke fant muligheter til å tilrettelegge ytterligere.
-Det var på mange måter en eksistensiell krise og en identitetskrise.
Jeg har en type MS som ikke synes, det viser seg mest i form av fatigue eller utmattelse. Kognitivt merker jeg også forskjell på den måten at jeg i større grad må konsentrere meg om en ting av gangen. Jeg har det som kalles lavt psykomotorisk tempo. Det betyr i praksis at hjernen trenger litt tid til å reagere, forklarer Irén.
En hund å holde i
Irén har vært hundeeier i en årrekke, mer eller mindre sammenhengende. Da hun ble syk var hun uten hund, men det hullet i livet måtte naturligvis tettes. Så kom Alma!
-Jeg ønsket en mellomstor hund som jeg kunne håndtere greit. Valget falt på en krøllete blandingshund som jeg kalte Alma. Det skal være både labrador, lagotto og puddel i henne.
Tidligere har jeg hatt kraftige hunder som rottweiler/ boxer/ og amstaff/labrador og er vokst opp med labrador.
Da Alma kom i hus, ville Irén legge et godt grunnlag for å få en fin hund. Det ble mye samvær, samspill og ikke minst miljøtrening. Hun hadde hele tiden i hodet at hun ønsket å bruke Alma i arbeid med mennesker på en en eller annen måte.
Irén gjorde seg kjent i nabolaget på den lokale barnehagen og skolen. Hun traff på barna både utenfor skolen og ute på tur i nærområdet. Det førte til en nysgjerrighet fra skolens side som gjorde at Alma og Irén fikk være sammen med dem i ordnede former.
Hun tok besøkshundkurset og praktiserte DAA for skoleelev med autisme.
Helt fra mange år tilbake hadde Irén samlet opp utklipp fra aviser og bladet som handlet om dyr som ble implementert i sosialt eller pedagogisk arbeid med mennesker. Det var så interessant! Vendepunktet ble da Irén kom over informasjon som ledet til Dyrebar Omsorg.
Fikk jobb hos Dyrebar Omsorg
Kontakten med Dyrebar Omsorg ble opprettet, interessen vokste og mulighetene åpnet seg.
-Etter at jeg hadde sendt dem CV-n min kom en mulighet til et vikariat, den muligheten grep jeg! Et varmt og raust miljø møtte meg, det var fleksibelt og lærerikt. Med prosjektet “Dyrebar Utvikling” som var arbeidstrening for unge voksne samarbeidet jeg med “Dyrebar Skolehverdag” som retter seg mot elever som trenger en alternativ innfallsvinkel til skolen og læring. Jeg tok besøkshundkurset og Alma med egnethettsvurdert og godkjent til alle typer brukere. I arbeidet med henne ser jeg jo at vurderingen av henne stemmer godt. Alma er en trygg hund som raskt rister av seg ting som er skummelt. Introduksjonskurset tok Irén i 2020.
Alma og Irén jobber nå sammen med en privat barnevernsinstitusjon som har kjørt et prøveprosjekt med Dyreassisterte Intervensjoner. Dyrebar Omsorg gir Irén en plattform å jobbe fra og verdifull faglig backup.
Fineste Alma har hjulpet stressede studenter på BI og NMBU i rollen som eksamens-hund. Helt til for få uker siden hadde Irén ungdommer hjemme hos seg selv i samarbeid med miljøpersonell.
Takknemlig
- Vi har jobbet utfra en plan for den enkelte ungdommen, satt oss mål og delmål for å oppnå mestring og sosiale ferdigheter. Tidligere har Alma også vært assistansehund for en elev i Ås, forteller Irén.
Irén har akkurat inngått en avtale om et nytt oppdrag i samarbeid med barnevernstjenesten og Dyrebar Omsorg.
- Å jobbe på en skikkelig måte med dette fagfeltet er en ny erfaring. Det å gjøre ting på en god måte med dyret, implementere hunden som et verktøy og samtidig ivareta dyrevelferden. Fra det å jobbe litt “undercover” til å ha planlagte DAI-timer.
Det betød så mye for meg at jeg ble tatt i mot så godt på Dyrebar Omsorg. Jeg følte meg trygg og kompetent som fagperson, men selvtilliten min trengte å jobbes med.
Jeg følte meg ganske liten og redd etter å ha vært ute av arbeidslivet så lenge, noe jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Dyrebar Omsorg var det perfekte sted for meg å begynne å jobbe igjen.
- Det at jeg ble møtt med stor takhøyde, fleksibilitet og et inkluderende miljø var så bra! Jeg har lært enormt mye om hundetrening, atferd og velferd hos dyr. Jeg er evig takknemlig for all tillit, raushet og takhøyde som jeg har fått og fortsatt får her, avslutter Irén.
Skrevet av:
Johanna Podhorny
Journalist
johanna@dyrebaromsorg.no
Opmerkingen