Første flytur med Glen sammen med meg i kabinen

Skrevet av Frøydis England.

I sommer ble jeg invitert med av Dyrebar Omsorg til å være med på treningscamp i Polen sammen med folk fra flere land. Det første på programmet under denne campen var do as I do med instruktør Fumi Higaki fra Japan. Siden jeg tidligere har deltatt på do as I do kurs hos Dyrebar Omsorg (Learn the method, Do As I Do start kit) så hadde jeg grunnprinsippene inne. Kurset med Fumi ble derfor en fin oppfrisker og min Glen gjennomførte første nivå. Jeg kunne mottat en sertifisering der men siden Fumi Higaki ikke har tillatelse til å utføre dette spurte jeg om hva som skulle til for å få sertifisering og ble da henvist til Claudis Fugazza (grunnleggeren av metoden). Hun er den eneste som kan sertifisere hunder i do as I do.

Jeg fikk høre at det var flere team fra Polen som også ønsket instruktørutdannelsen så jeg spurte om et samarbeid. Det eneste vi egentlig skulle i Polen denne gangen var å gjøre akkurat det samme vi gjorde på sommercampen men med instruktør som kunne uteksaminere oss.

Ved å samarbeide med de Polske teamene fikk jeg et ID kort som gjør at Glen kan sitte sammen med meg i flyet. Dette gjorde reisen vår ble så mye enklere. På turen ned var flyet fullbooket så Glen måtte ligge på gulvet.

Han fikk akkurat plass mellom mine bein og sov god igjennom hele turen, men det var litt ubehagelig for Glen rett etter landing når nedbremsingen igangsettes.

De Polske taxisjåførene er ikke så glad i å ha hunder i bilen og er heller ikke så gode i engelsk men med en tolk på flyplassen fikk vi sitte på.

Jeg fikk også overnatte hos en av de andre Polske teamene men siden drosjesjåføren ikke kunne et ord engelsk endte jeg opp i et boligfelt, der alle husene har 180 cm gjerder rundt eiendommen, uten å ane om jeg hadde kommet til rett adresse. Heldigvis hadde jeg kommet til rett adresse og der ventet det meg varm kveldsmat, te og hyggelig samtaler. Denne reisen startet bra på tross av noen utfordringer :-D

Sent samme kveld fikk vi beskjed om at det var vanskelig for Claudia Fugazza å komme seg til Krakow fra Italia. Det var så mye frem og tilbake, lite informasjon fordi Claudia ikke hadde noen informasjon å gi oss. Vi satte oss i bilen tidlig neste morgen og kjørte fra Warszawa til Krakow i tilfelle Claudia klarte å komme seg dit.

Vi fikk en god treningsøkt hos Contact dogs som skulle holde do as I do seminaret hele helgen. De ventet også på Claudia. Vi startet derfor med et zoom møte for å ta den teoretiske eksamen. Senere på kvelden fikk vi vite at Claudia har nå reist til Wien for å fly derfra til Krakow.

Da vi endelig møttes lørdag morgen var det ikke annet å gjøre enn å sette igang. Jeg var en smule nervøs, for hvis jeg hadde strøket på teorien kunne ikke Glen gå opp til den praktiske prøven. Alle temaene besto teorien og den praktiske delen kunne begynne :-D Glen var først ut! 6 øvelser skulle gjøres to ganger i forskjellig rekkefølge.

Se klipp fra eksamen her: https://www.facebook.com/DoasIDoTraining/videos/1129033111043270

Han greide det, fy søren så nervøs jeg var! Det var godt at det ikke var jeg som skulle ta eksamen med han! Han bestod sammen med de to andre polske ekvipasjene! :-D

Så var det bare å sette seg i bilen og ta den lange veien hjem. Hvordan hadde humøret vært om vi ikke hadde bestått tru?

Jeg ble kjørt til flyplassen og tenkte at nå er resten av reisen plankekjøring. Men nei. I innsjekk møter jeg en kar som egentlig burde ha fått seg en ny jobb. Han brølte til meg og spurte hvor munnkurven til hunden var. Jeg sa at denne hunden trenger ikke munnkurv. Han ringte securitas, jeg måtte vente. Etter en stund kunne han fortelle i en lite sjarmerende tone at om ikke crewet på flyet ville ha med hunden måtte jeg bli i Polen, men det var opp til de å ta den avgjørelsen. Jaja, tenkte jeg det får stå til. Jeg ble ropt opp i høyttaleren på flyplassen og tenkte hva skjer nå da. Da måtte crewet se på Glen for å ta en avgjørelse på om han kunne få bli med eller ikke. Kapteinen fikk stjerner i blikket når jeg ba Glen om å gå bort til han for å hilse. Han lo litt og sa at denne hunden ikke er noe problem å ha med inn i flyet.

Kapteinen fikk også litt pelsterapi før flyvningen <3

Det var forsinkelser så det ble mye venting, gater ble byttet om og tider ble endret. Men Glen vet å skru av hodet så det gikk jo bra.

Det er mye folk, men Glen slapper godt av mellom beina mine. Jeg er villig til å sitte på et hardt gulv for at han skal ha det bra.

Det ble buss fra terminalen til flyet og vi var en av de første som ankom. Jeg valgte å be Glen hoppe opp der bagasjen skal stå for at han skulle få være mest mulig i fred i en full buss.

Kapteinen hadde spurt en mann fra crewet om hvordan det gikk med Glen så han kom å tok bilde av oss så kapteinen fikk se.

Jeg sitter nå og fordøyer reisen. En lærerik tur på mange måter. Noen utfordringer og noen ubehagelige opplevelser jeg godt kunne vært foruten. Men alt i alt en opplevelse av samhold, samarbeid og fremover tenkning. Gleder meg til reisen videre og eksamen i Italia 18.12.2022.

Hilsen Frøydis og Glen :-D

https://www.dyrebarlisens.no/ekvipasje/frøydis-engeland-1