Det sies at det beste i livet kommer i små forpakninger, og for Eivind Øverli Holm var det sånn det startet med den lille blandingshunden Lucy.
Med et stort hjerte for hunder ble det plass til en stor hund også, og for de som har sett Eivind og ulvehunden Gullik sammen er det ingen tvil: Gullik er en stor og vennlig kjempe. Nå er han tilknyttet Dyreassistert Omsorg som instruktør på kurs. Han er veldig fornøyd med både det faglige nivået og det inkluderende miljøet her.
Lille Lucy og gode Gullik
Eivind har nå to hunder som er godkjente for forskjellig arbeid innen Dyreassisterte intervensjoner.
- Den ene er Gullik som er en Irsk Ulvehund på 4 år. Han trives godt med de fleste settinger, men har en begrenset kapasitet på repetisjoner av forskjellige oppgaver, forklarer Eivind.
- Han er derimot en veldig trygg og sosial hund, som jeg synes har en fantastisk evne til å dele på sin trygghet og optimisme.
Så har han også Lucy som er en blandingshund på 7 år.
“ingrediensene” i denne lille bustebarten er italiensk mynde, pomerianian, og kinesisk nakenhund.
- Lucy er et fyrverkeri av en hund, sier Eivind.
- Hun er ganske motsatt av Gullik egentlig. Hun kan holde på med aktiviteter dagen lang, og synes at kvantitet er ganske mye viktigere enn kvalitet... Lucy trenger litt mer sosial støtte og rammer, men synes det er veldig moro å jobbe en-til-en. Hun har også en ganske praktisk størrelse i forhold til Gullik.
Eivinds hundeliv
For å gå litt tilbake til begynnelsen, og starten på hundeholdet for Eivind:
- Jeg bodde i Oslo når jeg fikk min første egne hund Lucy. Det ble etterhvert tydelig for meg at her var noe som manglet. Vi gikk kurs, var masse ute sammen, og Lucy trivdes godt med det, men vi hadde utfordringer som vi ikke fant ut av.
For å lære mer startet jeg på instruktørutdannelse i Drammen (for det hadde jeg fått anbefalt på kurs), og det var veldig lærerikt. Det var også der jeg fikk høre et foredrag om skolehunder i Røyken, som var utdannet gjennom Antrozoologisenteret på Ås (Nå Dyrebar Omsorg på Ekeby).
Oi, tenkte han da, kanskje dette er en vei for meg å fortsette? Det var jo kjempeinteressant!
En stund senere kom Eivind igang med en arbeidspraksis, og han fikk være med på alt av kurs og foredrag.
- Det var en helt ny verden for meg. Ikke bare var det faglige utrolig interessant, men jeg hadde aldri før møtt noen som var så inkluderende og støttende, forteller Eivind.
Lucy kom raskt igang med besøkshundkurs sammen med far, og Gullik vokste nærmest opp hos Dyrebar Omsorg. Når Gullik ble gammel nok (2,5 år!) fikk han tatt egnethetsvurderingen og avlagt praktisk prøve.
- Siden jeg ikke har utdannelse innen pedagogikk eller helse, jobber vi etter Diamant modellen. Altså at jeg er der som hundefører for Gullik, sammen med fagansvarlig og bruker, forklarer Eivind.
Dyrebar Skoledag
- Vi har fått erfaring med Diamant modellen gjennom Dyrebar skoledag, der elever kom til Dyrebar Omsorg for å ha alternativ skoledag.
Det gjorde et stort inntrykk på meg, å se elevene utvikle seg gjennom prosjektet.
Selv om vi var med i en mindre rolle for å få erfaring, så tror jeg at jeg alltid kommer til å huske flere av dem.
Vi har også erfaring fra å være eksamens hund på høyskolen, det var et oppdrag vi fikk gjennom Dyrebar Lisens.
Eivind og hundene hans har også fått tilbud om DAA i Oslo gjennom Dyrebar Lisens, men det ble for langt og dyrt å reise.
- Forhåpentligvis vokser fagfeltet og etterspørselen, slik at vi får oppdrag nærmere, sier Eivind.
Ellers er jeg med som Instruktør på forskjellige kurs hos Dyrebar Omsorg, og det er veldig hyggelig. Alltid hyggelig å se hund og fører utvikle seg sammen.
Når man prøver å lære om følelser hos hunder, er man jo i fare for å lære en del om seg selv også, og det har jeg hatt stor nytte av. Jeg er så takknemlig for det!
Det som jeg synes er aller mest interessant hos Dyrebar Omsorg er å være med på egnethetsvurderinger, sier Eivind.
- Når jeg er med på egnethetsvurderinger, lærer jeg hele tiden nye ting. Det er spennende å beskrive hundene på en vitenskapelig måte. Ofte når vi snakker om hunder, handler det mye om følelser for hundene, og følelser de bringer frem i oss.
- I egnethetsvurderingen prøver vi å finne veien til følelsene i hunden, forklarer Eivind.
DET kan vi skjønne er en spennende prosess!
Skrevet av:
Johanna Podhorny
Journalist
Comments