top of page
Forfatterens bildeDyrebar Omsorg

Noman Mubashir:- Mocca er blitt familiens midtpunkt!

Noman Mubashir skapte overskrifter etter å ha lagt ut et facebook-innlegg som ble til en kronikk og flere intervjuer. Blant annet dukket han opp på forsiden av Hundesport.

Hva det hele dreide seg om? Norskpakistaneren hadde blitt hundeeier.



Noman forteller at det var barna som ønsket seg hund i første omgang. For ham selv satt det litt lenger inne! Men den lille valpen Mocca, av rasen Irish Soft Coated Wheaten terrier kom inn i familiens liv og gjorde rent bord. Mubashir ble overbevist. Naboene ble til venner. Den lille valpen åpnet for vennskap og sosial kontakt som nok ellers ikke hadde oppstått.


Hunden som kontaktskaper

- Mocca har jo vært en glede å være sammen med siden hun kom til oss i fjor februar. Hun skaper mye liv og glede og hun trives godt hos oss. Dessuten kommer jeg meg ut tre ganger hver dag og har sikkert snakket med minst 100 personer i nabolaget og blitt bedre kjent med 10-12 av dem, forteller Noman Mubashir.


At hunder og spesielt valper legger til rette for menneskemøter er nok noe mange vil kjenne seg igjen i. For oss som er fiks ferdig hundemennesker er dette en selvfølge, men for Noman ble hunden som døråpner en hyggelig overraskelse.


- Flere av naboene besøker jeg jevnlig på kaffe eller te. Andre naboer møter jeg og Mocca fast til playdates. Det er bra for Mocca også. Hun får en skikkelig gymtime og ikke minst sosialiserer med andre hunder. Av og til når jeg sitter sammen med Mocca i sofaen tenker jeg: hva skjedde? For et år siden var jeg overhodet ikke mentalt klar for å ha et kjæledyr, sier Noman og utdyper:


Kulturkrasj

- Jeg er oppdratt i en kultur hvor hunder brukes til jakt og vakt eller lever på gata. De er farlige og skitne, ble jeg fortalt, men likevel var det viktig å behandle hunder med respekt. Ikke minst gi dem mat og drikke ved behov.

Tanten til Noman, som bodde i Pakistan, pleide alltid å legge ut gammelt nanbrød til hundene i gata. “Det er til hundene. Profeten pleide alltid å gi mat til hundene i Mekka. Vi skal være snille med dyrene”, sa hun. Likevel ble det presisert at hundene ble regnet som urene og dermed ikke kunne bo inne.

Den kulturelle bakgrunnen har Noman med seg, men etter at Mocca kom inn i livet til ham og familien har han begynt å se på hunder med nye øyne.


Livet etter Mocca

En annen utfordring for Noman var at han er allergisk mot hund. Derfor har de skaffet seg en rase med en type pels som mange allergikere kan leve godt med.


- Nå er livet snudd opp ned. Mocca har blitt midtpunktet i familien og jeg ser også at det er bra for barna å få en ansvarsrolle, forklarer NRK-journalisten.

- Det er underlig hvor bekymret jeg blir for Mocca. Hvis jeg er lenge ute lurer jeg på hvordan det går med henne. Nå har jeg hatt hjemmekontor stort sett hele tiden under pandemien, men de gangene jeg er på kontoret ringer eller tekster jeg bare og minner dem på å gå tur med Mocca eller å gi henne rikelig med mat og drikke. Det er som å ha et barn, sier Noman.



Integrering på en to voff

Noman forteller at han alltid har vært sosial av seg, men at i en travel hverdag har det ikke alltid vært tid til å stoppe for en prat. Med Mocca har det gått av seg selv.


- Det som virkelig har endret livet mitt er turene, sier Mubashir. For Mocca er en sosial magnet. Spesielt viktig har hun vært etter at Koronapandemien stengte ned landet. Mocca er en samtalestarter som har gjort at Noman har gått fra å ha snakket med åtte naboer til åtti. Åtti!


Kronikken “Triks for nye nordmenn” hvor Noman rådet en syrisk innvandrer til å få seg hund for å bli integrert, ble hyppig delt. Nå er det ikke sånn at alle skal løpe ut og få seg hund, men du kan ha god nytte av å låne en som du kan gå tur med, mener Mubashir.


TV-2- kollega Kadafi Zaman har også hund. Da Zaman rapporterte fra et SIAN-arrangement og ble ropt etter på direkten med spørsmålet “Hva gjør pakistanere i Norge”, var Noman kvikk til å replisere på nett: “Hva pakistanere gjør i Norge? Får seg hund, vel!”



Skrevet av:

Johanna Podhorny

Journalist







Comments


bottom of page